Historien bak tarot

Opprinnelsen er ukjent

thoth

Middelalderen

I middelalderen kan kortene ha vært brukt til å formidle kunnskaper i hemmelige filosofier og læresystemer, siden slike trosretninger gjerne var forbudt. Det kan også tenkes at de ble brukt til billedlige hukommelsessystemer og som hjelp til meditasjon.

De eldste kortene som finnes i dag er fra 1392. Det er 17 kort igjen i denne stokken, og de finnes i Bibliothéque Nationale i Paris. Kortene ble malt av artisten Jacquemin Gringonneur for kong Charles VI av Frankrike.

Den eldste fullstendige tarotkortstokken er fra ca år 1420. Den ble malt av den italienske kunsteren Bonifacio Bembo til ære for ekteskapet mellom hertugen av Milano og Bianca Maria Visconti, og kalles Visconti-kortene. Dette er første gang den store arkana er med i en tarotkortstokk.

Ikke før i 1557 forekommer tarotkortstokker som ligner de som brukes i dag.

I begynnelse av 1780-årene skrev den franske teologen Antoine Court de Gébelin (1725-1785) at den store arkana i virkeligheten var Thoths bok. Thoth var magiens hersker, og kortene var en billedlig framstilling av de gamle egyptiske prestenes hemmelige og okkulte kunnskaper. Gébelins kortstokk, designet ca 1780, er antatt å være den første vestlige kortstokken som ble spesielt brukt til spådom.

1800-tallet

Den virkelig store interessen for tarot som okkult lære og åndelig disiplin stammer fra midten av 1800-tallet. Først nå begynner noe som ligner dagens tarottolkning å ta form.

En mulig opprinnelse for ordet "tarot" er den kabbalistiske "torah", som refererer til de hellige tekstene i jødisk religion. Kabbalisten Alphonse Louis Constant (1810-1875), bedre kjent som Eliphas Lévi Zahed, kalles den moderne tarottolkningens far. Han mente at tarotkortene måtte ses i sammenheng med kabbalaen, en form for jødisk mystikk. Han utga blant annet boken "Transcendental Magic". Lévi fikk sterk innflytelse på senere okkultister.

I 1889 skrev franskmannen dr. Gerard Encausse (1865-1916) boken "Le Tarot des Bohémiens" under pseudonymet Papus. Her fortalte han at sigøynerne hadde en Biblenes Bibel, et kortspill kalt Tarot. Dette inneholdt den grunnleggende visdommen fra alle mennesker i oldtiden. Papus var medlem av den kabbalistiske ordenen Rose-Cross.

Lévis og Papus' verker dannet grunnlaget for de mest populære okkulte foreningene som blomstret opp på det europeiske kontinentet i årene som fulgte.

Golden Dawn

The Hermetic Order of the Golden Dawn er den mest innflytelsesrike magiske organisasjonen i det 20. århundre. Ordenen ble grunnlagt i London i 1888. Grunnleggerne var blant pastor A. F. A. Woodford, dr. Woodman og dr. Wynn Westcott. De fikk hjelp av den skotske frimureren Samuel Liddel Mathers til å formulere ordenens ideologi og utarbeide de esoteriske innvielsesritualene. Mathers (1854-1918) kalte seg MacGregor Mathers, og senere greve av Glenstrae. Han var drivkraften i the Golden Dawn. Ordenens teori om at tarot er nært knyttet til det kabbalistiske livstreet, kan antageligvis føres tilbake til ham.

Gruppen besto forøvrig av blant annet poeten W. B. Yeats, okkultisten Aleister Crowley, Paul Foster Case og Papus. Ordenen ble oppløst i 1914. Ut fra Golden Dawn oppsto to retninger innen tarot, gjennom medlemmene Waite og Crowley.

En klassiker som har blitt svært utbredt, er kortstokken med det tilhørende tolkningssystemet som kalles Rider-Waite. Arthur Edward Waite (1857-1942) utga kortstokken sammen med boken "The Pictorial Key to the Tarot" i 1910.

Den beryktede okkultisten Aleister Crowley (1875-1947) har også mange talsmenn. Han utga "The Book of Thoth", hvor maleren Lady Frieda Harris tegnet bildene. I 1969 ble det utgitt en kortstokk på grunnlag av disse bildene. Dette er kjent som Thoth-kortene. Crowley var kjent som "The Great Beast". Han tiltrakk seg stor interesse i massemedia gjennom sine provokative ritualer og overmenneskeideal.

Moderne tid

Tarotkortene har gjennomgått mange forandringer opp gjennom tidene. Tarotkortene som brukes til spådomskunst i dag, er alle utgått fra den såkalte Marseille-tarot laget i Belgia i det 18. århundre. Marseille-taroten ligner mest på den tidlige venezianske tarot.

Tarot er i dag, sammen med astrologi, en av de mest kjente og pålitelige spådomsteknikker. Tarot er muligens New Age-bevegelsens mest populære divinasjonsmetode (spådomsmetode). Teknikkene har i løpet av det siste århundret gått over fra å være divinasjonslære til vishetslære. Metodene brukes ikke lenger bare til å forutsi framtiden, men til å prøve å forstå menneskenes karakter og plass i den store kosmiske planen.

De siste tiårenes interesse for tarot har ført til økt bredde i utvalget av kortstokker og tolkningssystemer. Tarotkort brukes som hjelpemiddel for beslutninger og meditasjon. Det finnes tolkninger inspirert av jungiansk psykologi, ulike New Age-religioner, forskjellige myter og så videre. Til syvende og sist er det likevel det beste redskapet utøverens egen intuisjon.